Bogafjellkirke

Vi liker ikke å bli gjort til skamme. Kanskje vi har blitt utskjelt, blitt tatt bilder av eller avslørt på noen måte. Vi kan oppleve at vår trygghet vakler. Men Den Hellige Ånd som bor i oss ​​er større enn alt av rot som er rundt oss og det som vil komme. Og det er med denne kraften vi er sendt i Guds rike

"Effata" sier Jesus ”Lukk deg opp!“ en oppfordring til oss som enkeltpersoner og fellesskap. I denne prekenen reflekterer Torstein over hva et liv i åpenhet kan bety: Å være i bevegelse, å se på nytt og å åpne seg for andre. Våger vi det, å være tilstede og tilgjengelig for den som vil åpne seg for oss?

Hva gjør vi når vi blir såret, krenket eller behandlet urettferdig? Jesus utfordrer vår trang til å ta igjen og kaller oss til en annen vei. Det kommet ingenting inn i en lukket hånd. Spørsmålet som forandrer alt handler ikke om hvem vil jeg hevne, men hvem vil jeg ligne. Når Gud får være dommer, blir vi fri til å leve som barn med åpne hender mot hverandre og verden.

Hva gjør du med det Gud har lagt i hendene dine? I lignelsen om talentene er ikke problemet å miste noe, men å grave talentet ned. Fra reglene i sandkassa til Kaptein Sabeltanns regel, gjennom Bogafjell på den nye firefelten: Denne prekenen handler om kartet vi har for livet og frykten for å mislykkes. Vi er kalt med et forvalteransvar for troen, fellesskapet og livet vi er blitt betrodd etter evne. Med frimodighet kan vi investere våre liv i tjeneste for vår neste og i forventing se fram til høre ordene «Vel gjort, du gode og tro tjener». For Herren er ikke langt unna, han er midt iblant oss.

I Guds rike er vi utsendt i tillit

I Guds rike er vi utsendt

Hva skjer når iveren etter å følge Jesu kall møter virkelighetens konsekvenser? Gode intensjoner kan ha vonde følger. Hva har kirken egentlig gjort i misjonens navn? Gjennom sterke erfaringer, ærlige refleksjoner og personlige vitnesbyrd utfordrer Torstein vår forståelse av kallet, men peker også på grunnlaget: Ikke hva vi får til, men hvem Jesus er. Stopp opp og se hvem som har all makt og har lovet å være med alle dager.

Hvem har sagt at troen din skal være på stedet hvil? I fortellingen om Abraham og Sara er Herren Gud i bevegelse. Han besøker dem, midt i deres hverdag. De responderer på hans nærvær med arbeid. Men på hans løfte responderer de med en kynisk latter. Men den endres til oppriktig glede. Hva vil skje om et år, i ditt trosliv? Er det rom for bevegelse?